| Chapter 24 |
1 | Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
|
2 | Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
|
3 | Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
|
4 | Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
|
5 | Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
|
6 | På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
|
7 | Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
|
8 | Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
|
9 | Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
|
10 | Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
|
11 | Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
|
12 | Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
|
13 | Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
|
14 | Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
|
15 | Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
|
16 | I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
|
17 | For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
|
18 | Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / <* mener I.>
|
19 | Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.
|
20 | Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
|
21 | Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
|
22 | Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / <* Dette er Jobs svar.>
|
23 | Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
|
24 | De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
|
25 | Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
|